live in italy

08.09.2024
Menu Principale
Risorse
Murderletter
Nome:
Email:

 

online poker

SWFobject

Contenuto alternativo flash

È necessario aggiornare il tuo Flash Player

Get Adobe Flash player

FacebookMySpaceTwitterGoogle BookmarksLinkedinRSS Feed
Testo Dimmu Borgir - Stormblast
Scritto da Neni&Otrebor&Universal   
Martedì 12 Ottobre 2010 11:38
DimmuBorgirStormblastDimmu Borgir - Stormblast

Alt Lys Svunnet Hen

Glinsende månelys ovenfor driver
Frostlagte stier viser vei
Svarte sjeler farer henover natten
Inn gjennom skodde heim

Alt har svartnet
Alt lys er svunnet hen
Lødig trer vi nå inn i Riket
I minne om at våre spor blir fulgt

Omgitt av sorgens dis
Skrider ferden frem
Som en skare av likkledde skrømt
Vandrer vi jervens hjem

Brisen fører oss over norske myrer
Forbi hver en tåkegrend
Med hatet i våre harme sinn
Reiser vi for aldri å komme igjen


Broderskapets Ring


Kom unge bror
Skjenk oss din rene ungdom
Legg ditt liv i våre hender
Kjemp vår krig med oss

La vare sorger formørke ditt sinn
La din sjel slites
Føl natten som legger seg rundt deg
Glem all kjærlighet

Ingen tårer skal fylle dine netter
Tre inn i broderskapets ring
Ingen svakhet skal du finne i din sjel
Styrken skal vandre ved din side

Kom
Del ditt hat med oss
Forlat ditt svake legeme
La deg ei forvirres av vakre ord
I Døden finnes all makt

Når Sjelen Hentes Til Helvete

Følg
Følg etter
Til Ondskapens hall vi drar!
Der det vendte kors pryder ferden!
Av Mørkets Allmektighet!

På kristi flesk vi spytter!
La det råtne!
Et symbol på godhettens bortgang!
Et skuespill der endes!

Bring frem vårt indre sinne!
Vis veien for vårt hat!
Skjend guds sjeler til evig pine!
I Ondskapens paradis er de dine!

Sorgens Kammer


[Instrumental]


Da Den Kristne Satte Livet Til

Min sjel den glødet
Og mitt sinn det lengtet
Etter å få fatt i en kristen faen
I det kalde mørket jeg ventet med vinden
Det ulte som besatt av fanden

Jeg ventet
Åh, som jeg ventet
Tiden virket som evig
Men endelig fikk jeg øye på stakkar'n
Jeg hevet min knyttede neve
Og skrek

Svake kristne!
Dø i natt!
Jeg skal flerre din sjel i to!
Du skal føle makten jeg har fått av mørket!
Din tid er omme!
Også din tro!

…også din tro…!

Be om nåde du stakkars faen
Og min latter skal atter runge
Høyt i nattens kulde
Der frosten fryser din siste
Tåre…

Svake kristne!
Du døde i natt!
Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
En blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i Dødsriket gjalle!

 

Stormblast

 

Gjennom tideløse morkne drømmer
I fuktig høstvind ober landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder

Glatt er runen på det høye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette mørke byggverk
Med røvet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til å senke
Deres murer

Vi grunder over dette riket
Så vakkert fylt med tideløs skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid


Drott til himmels er det reist
Av tidens endeløse svarte minner
Stormblåst ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I mørket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem

Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land på menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder

 

 



Antikrist

Stig opp på min trone bleke lik
Fall på kne ærbødiget foran mine føtter
Ta imot mitt kalde kyss på din panne
Jeg har lagt veien som fører til Helvete klar
Løft deres sverd til kamp, stolte menn
La massakeren begynne i dag
Hogg hodet av hver kristen
og voldta deres kvinner og barn
Hvert kristenkors du finner skal du vende om
Hver en bygning som bærer guds navn skal
brenne
Hver en kristenmanns grav skal vi skjend

Hver natt skal du våkne med ett skrik
og kjenne blodet som brenner dypt i deg
Hver natt skal du rave som en sanseløs i
gaten
og utslette hvert et tegn du ser til liv
Hør min tale menneskedyr
Mine ord er din fremtid
Jeg er Satans legemlige gjørelse
Jeg er din herre
Jeg er ondskapen
Jeg er antikrist



Dødsferd

I det mørkeste mørke troner jeg
I mine slaer trer stillheten frem
Faldne engler vokter mine porter

I dødsdalens øde skjønnhet
Har min sjel vandret vill
Mens mørket og sorgen rådet
Tentes hatets flammende ild

I nattens sorte stillhet
Trer mitt tause frem
I mørket flammer et likbål
Nok en sort sjel har vendt hjem
I stillhet følger vi ferden
Til vår sorgsvarte bror
Og ingen tårer faller
Da aske forenes med jord
Vi skal all dele hans skjebne
Vi skal alle følge vår venn
Da Dommedag's klokker ringer
Skal vi alle komme igjen

For å herske

Vinder Fra En Ensom Grav

En høyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel på en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nå til sist å gå til ro

Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har søkt ly for en sol
Som omsider vil mørkne med den evige natt
Og hindre en verden i (å) blomstre og gro

Se der i øyets satire
Hvor rester av godhet jages på flukt
Og vindes vekk i en åpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket

Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i årvåken dis
Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
Skottende på en jord dekket i is

Over utallige faldne menn
Som sådde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn

 

 


Gud's Fortapelse - Åpenbaring Av Dommedag

Hengitt er vi
Til Mørkets keiser
Den allmektiges kraft
(Som) Fører vårt sinn
I kamp
Mot godhet og løgn

Dog fiendens hær er fattig
Er den stor
Men vi skal ta dem alle
Og hente dem inn
En etter en

Det håp de ser i gud
Skal forsvinne i et hav av torner
De torner deres falske frelser
Engang følte spikret i sin skalle

Himmelen skal rakne
Og en fandens torden
skal buldre å brake
Hans krefter vil røyne
Der Mørkets front
Beseirer lystes pest

Øyne vil renne i sorg
Når de innser (at) deres gud
ikke lenger kan hjelpe
Det håp de så i gud
Er svunnet og vekk for alltid

De følger nå sin falske felser
Som fortsatt er bærer av en krone
Med torner
Men konge ble han ikke

Ogni Luce Sfuma

La luce lunare trascinata in alto sopra di noi
Sentieri ricoperti dal ghiaccio dirigono la via
Anime nere ora viaggiano attraverso la notte
Dentro, attraverso la valle della nebbia

Ogni cosa è diventata nera
Ogni luce è sfumata via
Puri noi ora entriamo nel regno
Ricordando che le nostre impronte saranno seguite

Circondati dalla foschia del dolore
Il viaggio continua
Come una banda di fantasmi vestiti di carcasse
Noi vaghiamo nella casa di Wolverine

La brezza ci prende sopra le marce norvegesi
Oltre ogni piccolo villaggio nella nebbia
Con l’odio nelle nostre menti arrabbiate
Noi ora partiamo per non tornare mai più

L'Anello Della Confraternita

Vieni giovane fratello
Dacci la tua pura giovinezza
Nelle nostre mani giace la tua vita
Combatti con noi la nostra guerra
Lascia che i nostri più scuri dolori siano nella tua mente

Lascia che la nostra anima sia strappata via
Senti che la notte ti avvolge
Dimentica ogni affetto
Nessuna lacrima riempirà le tue notti

Infila l’anello della confraternita
Nessuna debolezza deve trovarsi nella tua anima
La forza spazierà dalla tua parte
Vieni

Mostra il tuo odio assieme a noi
Lascia il tuo corpo debole
Non essere perplesso da parole incantevoli
Nella morte sta tutto il potere

Quando Le Anime Sono Portate All'Inferno

Segui
Seguici
Attraverso le stanze del male, noi viaggiamo!
Dove le croci invertite dirigono il viaggio!
Dall’Onnipotente delle tenebre!

Sulla carne di Cristo, noi sputiamo
Lasciamola marcire!
Un simbolo della scomparsa della deità
Un gioco che è finito

Rafforza la nostra ira profonda!
Mostra la via per il nostro odio!
Dai sofferenza eterna alle anime di Dio!
Nel paradiso del male loro sono tuoi!


La Stanza Del Dolore


[Strumentale]

Quando Il Cristiano Perde La Sua Vita


La mia anima emanava luce
E la mia mente anelava
Per abbracciare un fottuto cristiano
Nella fredda oscurità ho atteso assieme al vento
Che ululava come se fosse posseduto dal demonio
Ho atteso

Ahh, ho atteso!
Il tempo sembrava eterno
Ma finalmente ho intravisto un poveruomo
Alzai il mio pugno serrato
E gridai

Debole cristiano!
Muori stanotte!
Strapperò via la tua anima!
Ti sentirai la miseria che mi è stata concessa dalle
tenebre
È giunta la tua ora!
Così è giunto il tuo destino…

… così è giunto il tuo destino
Preghi per pietà, tu deplorabile fottuto
E la mia risata risuonerà una volta ancora
Assordante nel freddo della notte
Dove il ghiaccio gelerà la tua ultima…
Lacrima…
Debole cristiano!

Tu sei morto stanotte!
Con un potente soffio ho demolito il tuo cranio
Un massacro di sangue
Dalle cui voci per sempre risuoneranno nel Regno delle tenebre

 

Tempesta Esplosiva

Attraverso l'infinito, sogni decaduti
In un piovoso autunno il vento sulle desertiche pianure
Contro le montagne Sorias
Io giungo, un cavaliere del Diavolo

Levigata è la runa sopra l'alta montagna
Erosa dalla pioggia e dai venti
L'affascinante forza del male striscia
Qui sul muffito uscio della casa del Troll
Sconcertata dall'oscura costruzione
Fatta di oro rubato dal patto di luce
Usato come inganno per abbattere i loro muri


Riflettiamo su questo regno
Così bello, riempito da un crepuscolo senza fine
Come una stella nella gola della vacuità
che origina una meravigliosa notte
oltre i pensieri provenienti da un lontano tempo andato


E' eretto dritto fino al cielo
Dalle infinite memorie nere del tempo
La tempesta esplode fuori dall'interno nero
Come la roccia rotolò dalla brughiera fino alle profonfità
Immaginando l'increspatura dell'angoscia nella notte
nell'oscurità m'appare una guglia
In nessun giorno si può trovare la strada qui
Nessuna luce s'insinua dentro.

Dove il dolore ha sconfitto tutta la gioia
E costruito una regione sulla terra degli uomini
Filtrata con con lo splendore del freddo glaciale e della gloria

 

Anticristo

Avanzate verso il mio trono, pallidi cadaveri
Cadete in ginocchio in rispetto davanti ai miei
piedi
Accettate il mio freddo bacio sulla vostra fronte
Ho sostato sul sentiero che conduce all’inferno
Alzate le vostre spade per la battaglia
Fieri uomini
Che il massacro cominci oggi,
decapitate ogni cristiano
e stuprate le loro donne e bambini
Ogni croce Cristiana che voi trovate,
rovesciatela
Ogni edificio sotto il nome di dio sia bruciato
Ogni tomba di cristiano sia dissacrata
Ogni notte sveglierete la bestia umana
E sentirete il sangue ribollire come fuoco dentro
di voi
Ogni notte andrete in delirio nelle strade come
patti
E annichilirete ogni segno di vita
Udite la mia parola bestie umane
Le mie parole sono il vostro futuro
Io sono l’incarnazione di Satana
Io sono il vostro Padrone
Sono il male
Io sono l’Anticristo

Viaggio Di Morte

Nella più oscura tenebra, io intono
Nelle mie stanze il silenzio si rafforza
Angeli caduti custodiscono i miei cancelli

Nella bellezza della valle della morte
La mia anima s’è smarrita lontana
Mentre il buio e il dolore dominavano
Il fuoco dell’odio era illuminato

Nel nero silenzio della notte
Il mio silenzio interiore si rafforza
Nelle tenebre un cadavere brucia
Un’altra anima nera è tornata (a casa)
In silenzio osserviamo il viaggio
Il viaggio dei nostri fratelli neri dal dolore
E nessuna lacrima scende
Quando le ceneri sono unite con la polvere
Noi condivideremo tutti il suo destinoNoi
seguiremo tutti il nostro amico
Quando la campana del giudizio rintoccherà
Noi tutti ritorneremo

A dominare.

Venti Da Una Tomba Solitaria

Un orgoglioso cavaliere ritorna a casa
Da cielo a cielo su un ponte fatto da sé
Da una battaglia senza fine contro i preti della
luce

E ora egli riposerà
Guarda dentro le interiora della brezza della
montagna
Dove la vita stessa ha cercato riparo dal sole
Che alla fine diverrà buio assieme alla notte
eterna

E impedirà al nostro mondo di fiorire e di
crescere.
Vede con satira negli occhi
Dove le ceneri del bene sono scacciate via
E sono soffiate via da una tomba aperta

Fino a che l’ultima luce è stata emessa
Con potenti soffi sulle teste degli uomini
Il cavaliere gioisce nella buia nebbia
Alto come il cielo, errando sulla sua stella

Luminosa per un mondo coperto di ghiaccio
Sugli innumerevoli uomini caduti
che seminarono il crescente seme della vita
Egli s’allontanava dall’ultima guerra
Il potente principe, la spina sanguinaria


Rivelazione Del Giorno Del Giudizio


Devoti noi siamo
All’imperatore dell’oscurità
Il potere dell’onnipotente
Che conduce le nostre menti
Nella battaglia
Contro il bene e loro bugie

Sebbene l’armata del nemico è povera
Essa è grande
Ma noi li prenderemo tutti
Li ammucchieremo
Uno ad uno

La speranza essi la vedono in Dio
Possa io sparire in un oceano di spine
Le spine del loro finto messia
Che un tempo si sentivano inchiodate al suo
cranio

Il cielo sarà squarciato
E un fottuto fulmine
Massacrerà e ruggirà
La sua potenza s’indebolirà
Dove il fronte oscuro
Conquisterà la peste della luce

Occhi correranno nel dolore
Quando essi realizzeranno che il loro dio
Non potrà più aiutarli
La speranza che trovarono in Dio
È perduta e così sarà per sempre

Ora essi seguono il loro falso salvatore
Che ancora porta una corona di spine
Ma che re mai diverrà.